Er dette en virkelighetsflukt eller nok en sosial arena? Hvor går grensen?
Kan man oppnå det samme ved å logge seg på Internett som for eksempel ved å gå på kafé og møte venner? De fleste vil kanskje si nei. En digital representasjon kan aldri erstatte den fysiske tilstedeværelsen. Skjermen og høytalere kan ikke måle seg med kontakt, lukt, små og subtile hint gjennom kroppsspråk. Den direkte tilgjengeligheten på konteksten. Her og nå.
Men; har vi noen gang egentlig umediert, direkte tilgang på hverandre? Jeg vil si nei. Ingen kan så og si se inn i hodet på den andre. Sådan blir kroppen et kommunikasjonsverktøy, et medium om du vil. Til dette kommer språk og andre kulturelle meningsstrukturer. For ikke å snakke om klær. Utad har vi mange muligheter for å forme vår identitet. Man kan så si at den virtuelle verden bare legger enda et lag med representasjoner mellom deg og din omverden. Mere frihet fra omstendighetene. Mer avhengighet av teknologien og den kompetansen som følger med. Enda en kulturell arena vevd inn i alle de andre. Slik blir det også fort både politiske og etiske spørsmål blandet inn..
Kommentar til Faglærers innlegg.
Øving 3
for 16 år siden

Tankevekkende, Simon. Og litt "Peer Gyntsk" når du beskriver de ulike lagene vi består av. Problemet til Peer Gynt var jo at han oppdaget at det ikke fantes en kjerne i løken som han hadde skrellet. Jeg håper og tror at det er en kjerne - kall det gjerne identitet - som ligger innerst. Og den er nok ikke synlig, verken for relle eller virtuelle venner.
SvarSlett