Chandler; Shaping and being shaped

I sin tekst utforsker Chandler ulike grader av teknologisk determinisme knyttet spesielt til kommunikasjonsteknologi. Dette strekker seg fra såkalt 'hard' determinisme (at vi så og si er slaver av teknologien) til voluntarisme, med vekten på individets frihet. Begge disse ytterpunktene har sine problemer. Den ekstreme determinismen forutsetter nærmest at 'teknologien' har en selvstendig drivkraft, en egen vilje så å si. Men den er fortsatt avhengig av at noen benytter seg av den. I den motsatte enden av skalaen er det nettopp menneskets frie bruk av teknologien som blir vektlagt. Mennesket stilles fritt til å velge hvilken teknologi/media som skal benyttes. Men også dette har sine problematiske sider. Vi har en fysisk kropp, og vi er også i stor grad prisgitt våre omgivelser. I en verden der vi møter stadig flere teknologiske hjelpemidler i vår hverdag (og som de færreste av oss fult ut forstår hvordan virker), kan vi ikke unngå å bindes av de muligheter og begrensninger disse innebærer.

Chandler argumenterer for en mellomposisjon, en form for 'myk' determinisme. Han annerkjenner mennesket som fritt, og teknologien som redskap/ekstensjon av den menneskelige virkemåte. Men i kontrast til enkelte pragmatikere er ikke redskapet 'nøytralt'. Det er i stor grad mulighetene som ligger i redskapene som er tilgjengelige, som bestemmer hvordan vi når våre mål. Det kan være noe så banalt som å sende en mail til læringsassistenten istedet for å møte henne personlig. Det sparer tid, men kan kanskje gi mindre utbytte enn et personlig møte. Vi har et valg, men mulighetsbetingelsene avhenger av redskapet.

Men spesielt med tanke på moderne media, er det ikke nok å se det som et redskap for å oppfylle et bestemt mål. Det er heller regelen enn unntaket at ny teknologi brukes ut over det det ble 'skapt' for. Laseren ble i utgangspunktet settt som en teknisk kuriositet, nå brukes den fra alt fra å spille musikk til å styre missiler. Skaperne av Internett hadde nok ikke kunne forestille seg den enorme utbredelsen til facebook. På samme måte som brukeren tilpasser seg media, tilpasser media seg brukeren. Middelet blir en del av målet. Det er nettopp interaksjonen mellom mange mennesker, og menneskets nyskjerrighet og differansierte prioriteringer, som får frem mediets fulle brukspotensial. Denne prosessen er ofte ganske subtil, men kan ha stor innvirkning i hvordan vi lever våre liv.